20 år gikk før beslutningen ble tatt

Det hele begynte med at skjebnen ville jeg skulle treffe en nordmann….

Vi giftet oss i 2002 og barna ble født i tett rekkefølge, 2002, 2005 og i 2008.

Når jeg tenker tilbake så har det meste i livet mitt forløpt seg slik jeg ønsket det skulle. Siden jeg var liten har jeg bestandig ment at det viktigste målet mitt var å bli mor og at familien blir en vikigt enhet i livet mitt. Selv om jeg ble uteksaminert fra høyskolen så har aldri karrierrejaget vært i fokus. Bestått eksamen så jeg heller på som en fordel slik at jeg hadde en større mulighet senere til å finne jobb, få en bra inntekt og sikre familien min et komfortabelt liv. Selvfølgelig ble det ikke slik. Barna ble født i det tempoet som vi planla. Deretter så merket jeg at jeg elsker å være sammen med dem. I mellomtiden så flyttet vi, to ganger, og i flere etapper så pusset vi opp husene som vi bodde i og jeg tok bestandig stor del i planleggingen, styringen og innkjøp av materialer.

Mannen min byttet jobb flere ganger og utviklet seg underveis. Til slutt så ble han ansatt hos et norskt firma.

Innimellom så dukket spørsmålet
opp om vi er på riktig plass.

Helt siden barna ble født har mannen min pratet norsk til dem. Vi reiste ofte til Norge for å besøke min manns foreldre som også kom på tur til oss mange ganger i Ungarn.

Og plutselig så tok vi en avgjørelse…